Kjennetegnet ved vanntåkesystemer er at de bruker vesentlig mindre vann enn tradisjonelle slokkeanlegg. Utfordringen er at det er vanskelig å få slike til å fungere i godt ventilerte områder. Vanntåke er best egnet til lukkede områder, for eksempel maskinrom i skip.
Tester viser at tradisjonelle vanntåkeanlegg brukt på skip ikke nødvendigvis egner seg i tunneler.
Vi har derfor jobbet med å tilpasse vanntåkeanlegg til tunnel. Denne nye metoden bruker litt mer vann enn vanlig vanntåke. En riktig kombinasjon av små og store dyser har vist seg å fungere godt i tunneler, men det er viktig å verifisere hvor godt et spesifikt anlegg fungerer mot tunnelbranner.

Å redusere røyk og giftighet er den viktigste funksjonen til et slokkeanlegg i tunnel. Det er vanskelig å slokke en tunnelbrann fullstendig ved hjelp av et automatisk slokkeanlegg, men anlegget kan være i stand til å redusere brannen vesentlig. Dermed reduseres også røykproduksjonen og giftigheten.
De tunnelbrannene som utvikler seg slik at folk blir fanget i røyk, utgjør et stort problem. Dette er spesielt når trafikken er så høy at det danner seg køer slik at det blir umulig å kjøre ut. Hvis en kommer inn i røyken til en kritisk brann, er sikten så lav at den kan anses som lik null. En vil ikke kunne se verken lys eller signaler. Brannvesenet har begrenset mulighet til å slokke slike branner, så her vil slokkeanlegg kunne kontrollere brannen.
I de alle fleste tunnelbranner er det en eller to biler som brenner. Brannmessig er dette som regel ingen katastrofe, og det er gode muligheter til å komme fra det med mindre skader. Risikoen for brann- og røykskader er stor når mer enn fire-fem kjøretøy er innblandet, eller lastebiler og busser. Da vil brannen kunne utvikle seg til en svært stor og kritisk brann for de som blir fanget i røyken.